Av Nils-Petter Enstad
Han ble funnet død i baksetet på sin egen bil nyttårsmorgen for 55 år siden. Han var på vei fra en konsert til en annen. Han ble bare 29 år gammel, og hadde vært alkoholiker siden han var 15. Men han var også en av de fremste countryartistene gjennom tidene, og skrev en lang rekke av countrymusikkens klassikere. Mange av dem hadde et klart kristent innhold. I år er det 60 år siden Hans Williams skrev den fremste countrygospellåten av dem alle: ”I saw the Light”.
Sangen er formet som et personlig vitnesbyrd, ikke ulikt de man kan høre på Frelsesarmeen, Evangeliesenteret eller på bedehuset: ”Jeg hadde ikke noe mål med livet, det var fylt av synd, og jeg ville ikke ha noe med Frelseren å gjøre. Men Jesus kom som en fremmed om natten, og pris skje Gud, jeg fikk se lyset”. I det andre verset sammenlikner han seg med den blinde Bartimeus, som måtte klare seg alene da han levde i mørket, men så ga Jesus ham synet. I det siste verset tar han et oppgjør med seg selv fordi han levde borte fra Gud, men nå er den tiden forbi, for han har sett lyset.
Sangen slo ikke spesielt godt an da den ble lansert første gang, men er i dag den sangen som mer enn noen annen forbindes med Hank Williams. Blant de artistene som har spilt den inn, kan nevnes Jerry Lee Lewis, Bobby Bare, Merle Haggard og Willie Nelson. Johnny Cash sang den da han spilte rollen som morder i en Columbo-episode, en versjon som fremdeles kan ses på http://www.youtube.com/.
Han ble funnet død i baksetet på sin egen bil nyttårsmorgen for 55 år siden. Han var på vei fra en konsert til en annen. Han ble bare 29 år gammel, og hadde vært alkoholiker siden han var 15. Men han var også en av de fremste countryartistene gjennom tidene, og skrev en lang rekke av countrymusikkens klassikere. Mange av dem hadde et klart kristent innhold. I år er det 60 år siden Hans Williams skrev den fremste countrygospellåten av dem alle: ”I saw the Light”.
Sangen er formet som et personlig vitnesbyrd, ikke ulikt de man kan høre på Frelsesarmeen, Evangeliesenteret eller på bedehuset: ”Jeg hadde ikke noe mål med livet, det var fylt av synd, og jeg ville ikke ha noe med Frelseren å gjøre. Men Jesus kom som en fremmed om natten, og pris skje Gud, jeg fikk se lyset”. I det andre verset sammenlikner han seg med den blinde Bartimeus, som måtte klare seg alene da han levde i mørket, men så ga Jesus ham synet. I det siste verset tar han et oppgjør med seg selv fordi han levde borte fra Gud, men nå er den tiden forbi, for han har sett lyset.
Sangen slo ikke spesielt godt an da den ble lansert første gang, men er i dag den sangen som mer enn noen annen forbindes med Hank Williams. Blant de artistene som har spilt den inn, kan nevnes Jerry Lee Lewis, Bobby Bare, Merle Haggard og Willie Nelson. Johnny Cash sang den da han spilte rollen som morder i en Columbo-episode, en versjon som fremdeles kan ses på http://www.youtube.com/.
SMERTER
Hank Williams ble født 17. september 1923 i Alabama, og ville altså vært 85 år i år. Navnet Hank skal ha vært en feilskriving på fødselsattesten hans. Foreldrene kalte ham opprinnelig Hiram. En medfødt sykdom gjorde at han hadde smerter hele livet, og man har ment det var dette som var forklaringen på et omfattende alkohol- og pillemisbruk som startet allerede da han var tenåring. Det var også som tenåring han begynte å opptre. Han fullførte aldri skolegangen, og ble i stedet med i et band som kalte seg Drifting Cowboys. Da han var 20 år gammel, møtte han Audrey Sheppard, som han giftet seg med et par år senere. Hun var også hans manager i de første årene av hans karriere. I 1949 fikk han sitt store gjennombrudd med sangen ”Lovesick Blues”. Da han hadde sunget denne sangen på den scenen som regnes som countrymusikkens ”mekka”, Grand Old Opry i Tennessee, var gjennombruddet et faktum, selv om han også tidligere hadde hatt pene suksesser med plater som ”Never again” og ”Honky Tonkin’”. I 1949 ble Audrey og Hanks sønn, Hank Williams jr., født. Han gikk senere i farens fotspor som countryartist, uten å ha helt den samme suksessen. Det nesten myteomspundne navnet var kanskje like mye en belastning som en drahjelp. Også hans sønn, Hank Williams III, er countrysanger.
Ekteskapet med Audrey var stormfullt. Hun hadde også ambisjoner om å være sanger, og skrek seg til å være med både på turneer og plateinnspillinger. Når ekteparet sang duett, hørtes det ut som en krangel, er det blitt sagt. Hank ga beskjed om at når Audrey sto på scenen eller var med i studio, skulle hennes mikrofon kobles fra. Etter hans død, bygde hun opp hele sin tilværelse rundt bildet av seg selv som Hank Williams enke, til tross for at de hadde vært separert en rekke ganger, og var blitt skilt i 1952. Da hun døde 30 år senere, ble hun begravd ved siden av ham. Men kanskje var det dette ekteskapet som ga stoff til mange av de sangene Hank Williams skrev, og som lever ennå, som «My Son Calls Another Man Daddy» og «Cold, Cold Heart».
Ved inngangen til året 1952 var Hank Williams regnet som den største av alle countryartister i USA. Et halvt år senere ville ikke noen konsertarrangører ta i ham med en ildtang. Man var lei av at han uteble fra konsert etter konsert på grunn av fyll og rus. Ekteskapet med Audrey – hun som på godt og vondt var kvinnen i hans liv – var i ferd med å gå i endelig oppløsning. De kranglet om foreldreretten til Hank jr. Og ryggen, som hadde plaget ham hele livet, var verre enn noen gang. For å døyve smertene helte han inn på med piller, sprøyter og alkohol. Nyttårshelgen 1952/53 var han hyret inn på to spillejobber, i henholdsvis Charleston, West Virginia og Canton, Ohio. Han leide en Cadillac og fikk en 17-år gammel gutt til å være sjåfør. Grunnet dårlig vær kunne han ikke fly. Underveis stoppet de på et motell i Knoxville. Her ble Hank dårlig, og en kvakksalver ga ham to doser med morfin. Klokken var nå blitt så mye at Hank ikke ville klare å rekke fram til den første spillejobben, og en drøy time før midnatt satte han og sjåføren kurs mot Canton. Under en trafikkontroll kommenterte konstabelen at han synes personen i baksetet så død ut, men sjåføren sa at han sov og hadde tatt smertestillende medisiner. Senere fant man ut at Williams hadde dødd av et hjerteinfarkt etter overdose med alkohol og narkotika. Etter obduksjonen ble det sagt at kroppen hans var så nedslitt at han ikke ville levd mange månedene til uansett.
Etter skilsmissen fra Audrey hadde Hank giftet seg igjen. I mellomtiden hadde han hatt et kortvarig forhold der jenta var blitt gravid. Seks dager etter Hanks død fødte denne ekskjæresten en datter. Hun ble adoptert bort, og fikk først som voksen vite at hun var datter av Hank Williams. Senere har hun gjort en brukbar karriere som countrysanger selv.
DEN DEILIGE LIDELSEN
Kris Kristoffersen har sagt om Hank Williams: «Det var vanskelig å skille mellom sangene og Hank, fordi han var the real thing ... Ingen kunne gjøre lidelsen så deilig som Hank Williams.» De fleste vil være enig i at han står i en særstilling blant countrysangerne. Selv om mange av tekstene hans er forholdsvis banale sanger om ubesvart kjærlighet, har han formuleringer som står som i granitt: «Forever's a long, long time...», er en slik formulering. Det samme kan man si om denne: «I'll never get out of this world alive...». Samtidig er mange av sangene hans så sterkt knyttet til ham og hans liv at bare de færreste av andre artister får noe ut av dem. Både Willie Nelson og Johnny Cash er blitt beskrevet som ”spilledåser”, sammenliknet med ham Kris Kristoffersen kaller ”the real thing”.
GOSPEL
Nesten er fjerdedel av de sangene Hank selv skrev hadde et religiøst innhold. Hans religion var en sørstatsfromhet som først og fremst skapte et følelsesfellesskap. Under konsertene sine sang han rått og usminket om livets fortredeligheter, men avsluttet alltid kvelden med sanger om Jesus og himmelen.
Av de fire første sangene han spilte inn på plate, var tre gospelsanger. Sanger som ”Calling You”, ”When God comes and gathers His Jewels” og ”Wealth won’t save your Soul” har noe tidløst over seg i teksten som kristne mennesker alltid vil kjenne seg igjen i. Det gjelder også tittelen på den sangen han hadde på hitlistene i USA da meldingen om hans død ble kjent: ”I’ll never get out of this world alive…”.
Publisert i Dagen/Magazinet 29. juli 2008
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar