Av Nils-Petter Enstad
De brukes mest som solosang, de tre versene i salmen ”Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel”. Det er en salmen man finner i flere av de kristne sang- og salmebøkene her i landet. I år er det 150 år siden Mathilde Wiel, som skrev denne sangen, ble født i Eidsberg i Østfold. Som 16-åring var Mathilde en hårsbredd fra å bli enda ett av ofrene til giftmordersken Sofie Johannesdatter i Halden – hun som senere ble den siste kvinne som ble henrettet i Norge.
Mathilde var det åttende og yngste av barna til ekteparet Elise Margrethe Lyche og Truls Johs. Wiel, som begge opprinnelig var fra Fredrikshald, som Halden den gang ennå het. De giftet seg i Drammen i 1843, og etter noen år i hjembyen flyttet de til Eidsberg, der de fem yngste barna ble født. Senere flyttet familien til Sverige.
Familien Wiel var blant pionerene i Metodistkirken i Norge da den kom til Norge i begynnelsen av 1850-årene. Den første menigheten ble etablert i Sarpsborg, og i 1856 ble det også etablert en metodistmenighet i Fredrikshald.
I 1874, da Mathilde var 16 år, sendte foreldrene henne til Fredrikshald for at hun skulle bli konfirmert i sin egen kirke. Hun skulle bo hos sin slektning, trelasthandler Niels Anker Stang. Han var nylig blitt enkemann, etter at hans hustru Catherine Elisabeth hadde dødd etter kort tids sykdom.
DRAMA
Det verken Mathilde eller foreldrene visste, var at et stort drama var under utvikling i trelasthandlerens hjem. En av tjenestejentene var den svenskfødte Sofie Johannesdatter, som på det tidspunkt allerede hadde minst to liv på samvittigheten. Høsten 1869 hadde hun forgiftet en annen av tjenestejentene i huset, Maren Johannesdatter, med arsenikk som hun hadde blandet ut i en tekopp. Motivet var trolig sjalusi – Maren var nemlig forlovet, og skulle ha stått brud den dagen hun ble begravd. Sofie var på dette tidspunkt godt over 30 år gammel, og er blitt beskrevet som både grov og doven, vrang og uskjønn.
Høsten 1872 døde så fru Stang, etter å ha fått noen kopper av Sofies spesielle te. Her skal motivet ha vært sinne; fru Stang hadde nemlig ved flere anledninger sagt til sin mann at hun ville han skulle si opp Sofie.
To år senere fikk også grosserer Stang en kopp av Sofies te, og han døde samme kveld. En teori går ut på at Sofie skal ha innbilt seg at bare fru Stang var død, ville grossereren gifte seg med henne. Dette har i så fall vært ren fantasi. Det var alminnelig kjent at Stang og hans kone var svært nær knyttet til hverandre. Snarere var det slik at Stang hadde oppdaget at Sofie i alle de årene hun hadde vært i huset hans, hadde nasket fra ham, og hadde gitt henne beskjed om at hun ville bli oppsagt.
BRANN
Mathilde var kommet til Stang kort tid før han døde. Hvorfor Sofie forsøkte å forgifte henne, vet man ikke, men én teori er at da Mathilde fikk influensa, ble Sofie satt til å stelle for henne. Det gad hun ikke, og en dag i januar blandet hun like godt siste rest av giften hun hadde skaffet seg i maten til Mathilde. Imidlertid hadde hun så lite igjen at Mathilde ikke døde, selv om hun ble svært syk. Blant annet fikk hun lammelser, som er et symptom på arsenikkforgiftning.
Da gikk Sofie til et siste, desperat skritt: 10. februar 1875 satte hun like godt fyr på huset med den syke og lamme Mathilde liggende hjelpeløs på sitt værelse. Hadde det ikke vært for en heltemodig innsats av to naboer, ville hun ha brent levende inne.
RETTSSAK
Det tok ikke lang tid for politiet å avsløre hvem som sto bak brannen, og bak de tre dødsfallene i Stang sitt hjem. Sofie Johannesdatter ble arrestert, stilt for retten og dømt til døden. En februardag i 1876, ett år etter at hun forsøkte å brenne Mathilde inne, ble hun halshugget. Sofie opplevde en sann kristen omvendelse i løpet av de siste ukene hun levde, og skal ha sagt til presten idet hun knelte for bøddelblokken: - Nå går jeg til Jesus, jeg.
Mathilde måtte leve med de fysiske ettervirkningene av forgiftningen resten av livet.
Hun giftet seg med den svenske metodistpresten Johan Melcher Öjerholm, og flyttet sammen med ham til Texas, der hun levde de siste 16 årene av sitt liv. I 1881, 23 år gammel, skrev hun tekst og melodi til sangen som navnet hennes først og fremst er knyttet til: ”Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel…”. Både som litterær tekst og som uttrykk for livserfaring, er det en enkel sang, men det er i salmeskatten som ellers i livet: Det enkle er ofte det beste.
Mathilde Wiel-Öjerholm skrev tekst og melodi også til en rekke andre sanger. Hun døde i 1903, bare 45 år gammel, og ble begravd i Texas.
Litteratur:
Kiel Jacobsen, Frank: Giftmordersker og lensmannsmordere (Rakkestad, 1990)
Salmelid, Tobias (red.): Lundes sang & salmeleksikon (Oslo, 1997)
Tveter, Hilde: Metodistkirken i Halden 150 år (jubileumsnummer av menighetsbladet Kirke-Nytt – Halden 2006)
www.wikipedia.no – søkeord ”Sofie Johannesdatter”
De brukes mest som solosang, de tre versene i salmen ”Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel”. Det er en salmen man finner i flere av de kristne sang- og salmebøkene her i landet. I år er det 150 år siden Mathilde Wiel, som skrev denne sangen, ble født i Eidsberg i Østfold. Som 16-åring var Mathilde en hårsbredd fra å bli enda ett av ofrene til giftmordersken Sofie Johannesdatter i Halden – hun som senere ble den siste kvinne som ble henrettet i Norge.
Mathilde var det åttende og yngste av barna til ekteparet Elise Margrethe Lyche og Truls Johs. Wiel, som begge opprinnelig var fra Fredrikshald, som Halden den gang ennå het. De giftet seg i Drammen i 1843, og etter noen år i hjembyen flyttet de til Eidsberg, der de fem yngste barna ble født. Senere flyttet familien til Sverige.
Familien Wiel var blant pionerene i Metodistkirken i Norge da den kom til Norge i begynnelsen av 1850-årene. Den første menigheten ble etablert i Sarpsborg, og i 1856 ble det også etablert en metodistmenighet i Fredrikshald.
I 1874, da Mathilde var 16 år, sendte foreldrene henne til Fredrikshald for at hun skulle bli konfirmert i sin egen kirke. Hun skulle bo hos sin slektning, trelasthandler Niels Anker Stang. Han var nylig blitt enkemann, etter at hans hustru Catherine Elisabeth hadde dødd etter kort tids sykdom.
DRAMA
Det verken Mathilde eller foreldrene visste, var at et stort drama var under utvikling i trelasthandlerens hjem. En av tjenestejentene var den svenskfødte Sofie Johannesdatter, som på det tidspunkt allerede hadde minst to liv på samvittigheten. Høsten 1869 hadde hun forgiftet en annen av tjenestejentene i huset, Maren Johannesdatter, med arsenikk som hun hadde blandet ut i en tekopp. Motivet var trolig sjalusi – Maren var nemlig forlovet, og skulle ha stått brud den dagen hun ble begravd. Sofie var på dette tidspunkt godt over 30 år gammel, og er blitt beskrevet som både grov og doven, vrang og uskjønn.
Høsten 1872 døde så fru Stang, etter å ha fått noen kopper av Sofies spesielle te. Her skal motivet ha vært sinne; fru Stang hadde nemlig ved flere anledninger sagt til sin mann at hun ville han skulle si opp Sofie.
To år senere fikk også grosserer Stang en kopp av Sofies te, og han døde samme kveld. En teori går ut på at Sofie skal ha innbilt seg at bare fru Stang var død, ville grossereren gifte seg med henne. Dette har i så fall vært ren fantasi. Det var alminnelig kjent at Stang og hans kone var svært nær knyttet til hverandre. Snarere var det slik at Stang hadde oppdaget at Sofie i alle de årene hun hadde vært i huset hans, hadde nasket fra ham, og hadde gitt henne beskjed om at hun ville bli oppsagt.
BRANN
Mathilde var kommet til Stang kort tid før han døde. Hvorfor Sofie forsøkte å forgifte henne, vet man ikke, men én teori er at da Mathilde fikk influensa, ble Sofie satt til å stelle for henne. Det gad hun ikke, og en dag i januar blandet hun like godt siste rest av giften hun hadde skaffet seg i maten til Mathilde. Imidlertid hadde hun så lite igjen at Mathilde ikke døde, selv om hun ble svært syk. Blant annet fikk hun lammelser, som er et symptom på arsenikkforgiftning.
Da gikk Sofie til et siste, desperat skritt: 10. februar 1875 satte hun like godt fyr på huset med den syke og lamme Mathilde liggende hjelpeløs på sitt værelse. Hadde det ikke vært for en heltemodig innsats av to naboer, ville hun ha brent levende inne.
RETTSSAK
Det tok ikke lang tid for politiet å avsløre hvem som sto bak brannen, og bak de tre dødsfallene i Stang sitt hjem. Sofie Johannesdatter ble arrestert, stilt for retten og dømt til døden. En februardag i 1876, ett år etter at hun forsøkte å brenne Mathilde inne, ble hun halshugget. Sofie opplevde en sann kristen omvendelse i løpet av de siste ukene hun levde, og skal ha sagt til presten idet hun knelte for bøddelblokken: - Nå går jeg til Jesus, jeg.
Mathilde måtte leve med de fysiske ettervirkningene av forgiftningen resten av livet.
Hun giftet seg med den svenske metodistpresten Johan Melcher Öjerholm, og flyttet sammen med ham til Texas, der hun levde de siste 16 årene av sitt liv. I 1881, 23 år gammel, skrev hun tekst og melodi til sangen som navnet hennes først og fremst er knyttet til: ”Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel…”. Både som litterær tekst og som uttrykk for livserfaring, er det en enkel sang, men det er i salmeskatten som ellers i livet: Det enkle er ofte det beste.
Mathilde Wiel-Öjerholm skrev tekst og melodi også til en rekke andre sanger. Hun døde i 1903, bare 45 år gammel, og ble begravd i Texas.
Litteratur:
Kiel Jacobsen, Frank: Giftmordersker og lensmannsmordere (Rakkestad, 1990)
Salmelid, Tobias (red.): Lundes sang & salmeleksikon (Oslo, 1997)
Tveter, Hilde: Metodistkirken i Halden 150 år (jubileumsnummer av menighetsbladet Kirke-Nytt – Halden 2006)
www.wikipedia.no – søkeord ”Sofie Johannesdatter”
