Av Nils-Petter Enstad
Han regnes fremdeles som en av de største, kristne mannlige sangere som har levd, Fremdeles kan man høre Einar Ekbergs særegne stemmen tolke sanger som "Blott en dag", "Ovan där" og "Var jag går i skogar, berg och dalar", takket være de tallrike plateinnspillingene han gjorde. Signaturmelodien hans framfor noen var ”O, store Gud”. Fredag 5. august var det 50 år siden han døde.
Da det i 2005 var 100 år siden Einar Ekberg ble født, ble det gitt ut en biografi med tittelen ”Blott en afton bor jag här”. Tittelen er hentet fra en av de mest kjente sangene på Ekbergs repertoar, nemlig ”Jag är en främling”, der det også heter: ”…jag är en pilgrim, blott en afton bor jag här…”, en tekst som kan stå som en beskrivelse av sangerens eget liv.
Einar Ekberg ble født i juli 1905 som det åttende og yngste barnet til ekteparet Anna og Axel Ekberg. De var begge omkring 40 år på det tidspunktet. Begge var blitt omvendt som unge, Axel i Frelsesarmeen i Malmø og Anna i Helgelseförbundet i samme by. De møtes i hennes menighet, og den ble deres menighet i mange år. Men da pinsebevegelsen kom til Malmø, sluttet de seg til denne.
Hele familien var musikalsk begavet, men Einar mest av alle. Hjemmet var sterkt preget av kristen sang og musikk, og Einar spilte en rekke instrumenter, blant annet gitar, orgel, fiolin og mandolin var noen av disse. Han gikk i typograflære, men det var sangen og musikken som ble hans kall i livet.
PLATESTJERNE
Allerede i 1924 besøkte Einar Ekberg USA første gang, og her spilte han inn sin første LP-plate. Han vurderte nok å slå seg ned i USA, men Lewi Pethrus, svensk pinsebevegelses mektige leder, tilbød ham en stilling i sin stab i menigheten Filadelfia i Stockholm. Senere ble det flere Amerika-besøk, og i 1948 emigrerte Ekberg og hans familie til USA. De ble også amerikanske statsborgere. De slo seg ned i California, men hvert år besøkte de Sverige, der Ekberg hadde rene turneer rundt om i landet, Mange av de sangene han tok med seg tilbake til Sverige, er i dag en del av den nordiske, kristne sangskatten. En av dem var ”How Great Thou art”, som han på mange måter førte hjem til Sverige igjen, i og med at dette opprinnelig er en svensk sang. I Sverige var den imidlertid blitt glemt, helt til en eldre kvinne som hørte Ekberg synge den utbrøt: - Men den hørte jeg da som barn!
Einar Ekberg spilte inn en lang rekke plater, og de solgte i stort antall. Det er blitt hevdet at på 1930- og 40-tallet var Einar Ekberg og Lapp-Lisa de svenske plateartistene som solgte mest.
KREFT
I 1953 ble det konstatert at Einar Ekberg led av kreft. Svulsten satt i det ene beinet, og det var ingen spredning. Legene mente derfor at om man foretok en amputasjon, var sjansene gode for at Ekberg kunne berge livet.
Ekberg var først innstilt på dette, men ombestemte seg. Han trodde ikke en amputasjon var etter Guds vilje. I stedet valgte han å stole på en guddommelig helbredelse. Bønn for syke og troen på guddommelig helbredelse sto svært sentralt for den generasjon pinsevenner som Einar Ekberg tilhørte, og han hadde også før opplevd at Gud hadde grepet inn ved sykdom.
Denne gangen skjedde ikke det. Etter hvert ble det klart at sykdommen hadde spredd seg, og nå var tilstanden kritisk. Sommeren 1959 måtte han slutte å turnere. I stedet gikk han i studio og sang inn ikke mindre enn 39 av sangene fra hans store repertoar. I 1960 ble huset i California solgt og familien flyttet tilbake til Sverige. I Sverige gjennomgikk han en stor operasjon, men det var for sent. Einar Ekberg kom aldri opp av sykesengen etter operasjonen, og 5. august 1961 døde han i sitt hjem, 56 år gammel.
Kort før han døde hadde han sagt til sin kone at han syntes var sårt å tenke på at han ikke skulle synge mer. – Men platene dine finnes jo fremdeles, svarte hun. Senere fortalte hun at ”da var det et øyeblikk at han for første gang på veldig lenge så glad ut”.
Publisert i Dagen 10. august 2011
