Av Nils-Petter Enstad
Det er den salmetekst av nordisk opprinnelse som har nådd lengst ut i verden. Den er spilt inn på plate utallige ganger. Elvis Presley kalte den sin favoritt innen gospel. I år er det 125 år siden en 26 år gammel predikant innen det svenske misjonsforbundet publiserte sitt dikt «O store Gud» i lokalavisen Mönsterås-Tidningen.
Forfatteren het Carl Gustav Boberg. På turisthjemmesiden til byen der han vokste opp, Mönsterås i Kalmar län, omtales han som «en rastløs mann som prøvde seg i mange fag». Han var sønn av en snekker og underviste selv i sløyd i skolen. Han var predikant, forfatter, redaktør og politiker. I 20 år var han medlem av den svenske nasjonalforsamlingen, og han tok sterkt til orde for at kristne verdier burde prege politikken. Dette var kontroversielt i en tid da mange mente at kristne skulle holde seg langt unna politisk arbeid.
Uvær
Som flere andre kjente salmer, ble også «O store Gud» født under inntrykket av en naturopplevelse. Boberg har selv fortalt at han var på vei hjem fra en kveldsgudstjeneste en fin sommerkveld. Så ble han overrasket av et kraftig tordenvær som han måtte søke ly for. Tordenværet var raskt over, og en mild vind overtok. Hjemme hos seg selv ble han stående og se ut over landskapet, og slik ble teksten født.
I alt skrev han ni vers, der de tre første fokuserer på naturopplevelsen. I det første verset er det skaperverket som er i fokus (O store Gud, när jag den värld beskådar/som du har skapat med ditt allmaktsord), i det neste er det «tordenopplevelsen» som skildres (När jag hör åskans röst och stormar brusa/och blixtens klingor springa fram ur skyn), og i det tredje verset den milde brisen etter uværet (När sommarvinden susar över fälten,/när blommor dofta invid källans strand). Først i fjerde vers kommer evangeliet inn i teksten.
De ni versene sto på trykk som et dikt i lokalavisen i mars 1886. Et par år senere ble Boberg redaktør for den kristne avisen «Sanningsvitnet», og i 1891 sto den på trykk også her. Da var den også knyttet til den svenske folkemelodien som siden har fulgt den.
Oversettelser
Den første oversettelsen av denne salmen til andre språk som man kjenner til, er den til tysk som Manfred von Glehn foretok i 1907. Den tyske versjonen dannet utgangspunktet for en oversettelse til russisk som Ivan S. Prokhanov gjorde i 1912. I 1925 oversatte den svensk-amerikanske professoren E. Gustav Johnson de to første og tre siste vers av den svenske teksten til engelsk. Denne teksten ble brukt i mange år, men i 1949 laget den engelske metodistmisjonæren Stuart K. Hine en ny oversettelse, basert på den russiske versjonen. Den var han blitt kjent med i Ukrania, og etter hvert var denne versjonen som fikk gjennomslag i den engelsktalende verden. Hine skrev dessuten to ekstra vers til sangen.
Da Billy Graham skulle ha sitt første «korstog» i England i 1954, satte George Beverly Shea og Cliff Barrows, som begge var solosangere under Grahams møteserier, «How Great Thou art» på sitt repertoar. I 1958 ble sangen også oversatt til norsk av baptistpresten Knut Josef Andersen (se egen sak).
Innspillinger
Går man inn på nettstedet Youtube, vil man få opp en mengde treff både på «O store Gud» og «How Great Thou art». Sangere som Elvis Presley, Sandie Pattie, Arthur Eriksson, Bjøro Håland, Åge Samuelsen og en lang rekke andre har sunget den. Den svenske sangeren Einar Ekberg hadde den som sin signaturmelodi, og det ble sagt at han aldri sang den på samme måte to ganger. Noen vil også huske innslaget fra fjernsynsprogrammet Skavlan der de to statsministerne Göran Persson og Kjell Magne Bondevik sang den sammen.
I en kåring som bladet «Today’s Christian» foretok i 2001 ble den rangert som nummer to på en liste over favorittsalmer gjennom tidene, med «Amazing Grace» på plassen foran. I en kåring i regi av BBC og programmet «Songs of Praise» ble den plassert på topp.
Forfatteren
Carl Gustaf Boberg levde fra 1859 til 1940. Han ble omvendt som 19-åring og gikk to år på predikantskole før han ble kalt til evangelist. Han tilhørte Svenska Missionsförbundet, og han overlot rettighetene til «O store Gud» til sitt kirkesamfunn. Etter svensk lov utløp disse rettighetene 31. desember 2010. Han var blant annet knyttet til Immanuelskyrkan i Stockholm, han var med i Svenska Missionsförbundets hovedstyre fra 1897 til 1902, og fra 1912 var han riksdagsmann for Högerpartiet. Han skrev en lang rekke salmer, og mange av disse har stått i ulike kristne sang- og salmebøker i Sverige. I den felleskristne svenske salmeboka fra 1986 er han representert med tre tekster.
I hjembyen Mönsterås er det et Carl Broberg-museum, og en støtte til minne om han som skrev en av tidenes mest brukte og populære salmer.
Fra svensk via engelsk til norsk
Da «O store Gud» fikk norsk språkdrakt, skjedde det på basis av den engelske versjonen, og ikke den svenske. Det gikk slik til: Tidlig på 1950-tallet utvandret brødrene Mikal og Alfred Liland fra Norge til USA. En tredje bror, Johannes, hadde allerede bodd i USA i mange år, men nå var han blitt syk av kreft. Brødrene ønsket derfor å være sammen med ham den siste tiden. De fikk begge arbeid «over there» og gjorde det godt økonomisk. Etter noen år bestemte de seg for å vende hjem; Mikal for å starte forretning, Alfred, som var en ivrig baptist, for å gi pengene til baptistsamfunnets skoleanlegg som var under bygging i Bærum.
På flyplassen før hjemreisen sto Alfred med to konvolutter i handa. I den ene lå 1500 dollar som han ville gi til skoleanlegget. Det var om lag 12.000 norske kroner, godt over en årslønn for vanlig lønnsmottaker. Alfred begynte å lure på om han hadde lov til å ta med seg så mye penger inn i landet. Mens han ennå var på amerikansk jord tok han derfor pengene ut av konvolutten, stakk dem inn i jakkeforet sitt og festet det hele med en sikkerhetsnål. Nå var ikke pengene lenger hans, men Guds, tenkte han.
Hjemme i Norge dro han rett fra Fornebu til baptistenes senter Holtet gård på Stabekk. Her ga han pengene til rektor Nils Engelsen. I den andre konvolutten lå et ark med en sangtekst. Den sangen hadde han hørt sunget mange ganger i baptistkirkene i USA. Han ble aldri flink i engelsk, men han forsto at denne sangen betydde mye for mange. Den skulle visstnok være skrevet av en svenske. Sangen het «How great Thou art».
Han ga teksten til Knut J. Andersen som både var flink i engelsk, og hadde en litterær og poetisk teft. Han oversatte den så til norsk. Det er Alfred Lilands nevø, Ola Liland, som forteller dette.
Knut J. Andersen (1913 – 1998) var en kjent skikkelse i Det norske baptistsamfunn. Han var pastor i flere menigheter, og var i mange år redaktør for samfunnets blad «Banneret». Hans datter Lise Barbro Westre forteller at hennes far la mye av seg selv i den teksten han skrev, og at han var sterkt knyttet til den. Det er sju vers i den oversettelsen Knut J. Andersen laget.
Det har også vært gjort andre forsøk på å oversette sangen til norsk. Lektor Jorulf Aarvold laget en oversettelse som brukes i pinsebevegelsens sangbok, men det er Andersens oversettelse som «gjelder». Den står i de fleste norske kristne sang- og salmebøker. I Norsk Salmebok står den ikke, men den er med i det forslaget til ny salmebok som nå er under arbeid.
Publisert via Kristelig Pressekontor 12. september 2011
