Av Nils-Petter Enstad
«Tunger av ild» er et bilde mange forbinder med pinsen og med apostlenes opplevelse i Jerusalem for snart to tusen år siden. Dette bildet brukes både i bildekunsten og i salmediktningen.
Salmetekster med ilden som motiv er nok mer i bruk i reformerte kirker og i vekkelsesbevegelser, men det brukes også i det som kalles «pinsens høytidsvers»:
«O lue fra Guds kjærlighet
o visdom fra det høye
som falt på dine vitner ned,
gi lys til troens øye.»
Verset er skrevet i 1778 av den danske salmedikteren Elisabeth Catherine Boye (1742 – 1824). Hun har også skrevet de to andre «høytidsversene» i Norsk Salmebok, henholdsvis «En Frelser er oss født i dag» til jul og «Han er oppstanden, store Gud» til påsken.
Wesley og Booth
En annen salmedikter som fokuserer på ilden når han skriver om pinse, er Charles Wesley (1707-88). I en av hans salmetekster heter det: «Kom, Helligånd, mitt hjerte ta og tenn det med din ild». Han regnes som en av metodismens grunnleggere, sammen med sin bror John. Begge var i utgangspunktet prester i den anglikanske statskirken i England. Med sine 6500 salmetekster er Charles Wesley en av de mest betydelige bidragsyterne til den kristne salmeskatten.
Det kan ellers virke som om det er salmediktere med bakgrunn i Frelsesarmeen som har hatt det sterkeste forholdet til ilden som symbol på pinsen. Mottoet «Blod og ild» peker da også på henholdsvis Jesu blod og Den Hellige Ånds ild. Her peker særlig en tekst av William Booth seg ut: «Å, Kristus, guddomsflamme skjønn, send din ild. Ditt løfte oppfyll nå, Guds Sønn: Send din ild».
Det er skrevet mange pinsesalmer om Den Hellige Ånds komme, om Åndens kraft og om Åndens komme som en dåp både til kraft, tjeneste og helliggjørelse. Sett under ett er det derfor forholdsvis få tekster som fokuserer eksplisitt på Den Hellige Ånds ild.
